I dag sto jeg på Kiwi og skulle kjøpe med noe middag hjem, og siden Marcus er på jobb ble det enkelt og greit en pakke fjordland. Jeg sto å kikket bak på den ene esken for å sjekke innholdet da det kom en kar som også skulle ha en pakke fjordland. Han ble stående en stund, så jeg tenkte at jeg kanskje sto i veien, så jeg flyttet meg litt. Da kikket han på meg å sa;
"I stedet for at du skal spise middag alene, og jeg skal spise middag alene... Vi skal ikke ta en middag sammen da?"
Og akkurat da han hadde sakt det kikket han ned på hånden min å så gifteringen. Lettere rød i fjeset sa han;
"OI, nå tror jeg at jeg har driti meg ut her..."
Jeg kunne jo ikke annet enn å le (skrattle faktisk) og sa at jeg var Nordsjøkone, derfor alene middag med fjordland...
Han kremtet da og sa;
"Hvis det er ok så tror jeg at jeg går nå!"
Og så gikk han, og jeg ble stående igjen og le så jeg nesten tisset på meg... Stakar, der gikk han og gjorde noe jeg selv ALDRI hadde gjort også ler jeg av han, når det egentlig var utrolig modig gjort... Det var jo ikke meningen å være slem, men det var bare så vanvittig komsik, i fjordland disken av alle ting ..
Da jeg fikk summet meg gikk jeg mot kassen. Der sto han i kassen ved siden av meg, forsatt lettere rød. Og hva gjorde jeg, joda... Jeg begynner og le, IGJEN, og klarer ikke å slutte... Han må jo tro jeg er en skikkelig dritt kjærring, ordentlig slem!
Da jeg kom ut i bilen så ble jeg sittende å tenke litt. Her går jeg i butikken, føler meg rimelig sliten og som en skikkelig småbarnsmor med gammel sminke og joggedress. Allikevel, han syntes jeg var fin nok til å inviterer meg ut på middag også ler jeg av han...
Det jeg skulle gjort var å gi han en klem og si:
TAKK!
YOU MADE MY DAY!!!
Utrolig modig av han ja,uten tvil!
SvarSlettHadde aldri jeg tordt :p
Stakkars mann da,hehe....